Jobs
capítulo 28
verso 1
Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
verso 2
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
verso 3
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
verso 4
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
verso 5
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
verso 6
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
verso 7
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
verso 8
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
verso 9
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
verso 10
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
verso 11
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
verso 12
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
verso 13
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
verso 14
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
verso 15
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
verso 16
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
verso 17
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
verso 18
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
verso 19
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
verso 20
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
verso 21
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
verso 22
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
verso 23
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
verso 24
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
verso 25
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
verso 26
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
verso 27
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
verso 28
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
Libros
