Jobs
capítulo 29
verso 1
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
verso 2
Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
verso 3
da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
verso 4
slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
verso 5
da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
verso 6
da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
verso 7
Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
verso 8
da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
verso 9
høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
verso 10
de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
verso 11
Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
verso 12
For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
verso 13
Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
verso 14
Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
verso 15
Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
verso 16
En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
verso 17
Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
verso 18
Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
verso 19
Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
verso 20
Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
verso 21
Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
verso 22
Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
verso 23
De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
verso 24
Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
verso 25
Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
Libros
