Jobs
capítulo 34
verso 1
Og Elihu tok atter til orde og sa:
verso 2
Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
verso 3
Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
verso 4
La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
verso 5
Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
verso 6
tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
verso 7
Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* # <* JBS 15, 16.>
verso 8
og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
verso 9
For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
verso 10
Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
verso 11
Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
verso 12
Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
verso 13
Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
verso 14
Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
verso 15
da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
verso 16
Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
verso 17
Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
verso 18
Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
verso 19
Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
verso 20
I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
verso 21
For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
verso 22
det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
verso 23
Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
verso 24
Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
verso 25
Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
verso 26
Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
verso 27
for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
verso 28
forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
verso 29
Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
verso 30
forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
verso 31
For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
verso 32
det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
verso 33
Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. # <* nemlig for hans gjengjeldelse.>
verso 34
Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
verso 35
Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
verso 36
Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
verso 37
For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. # <* d.e. han håner; JBS 27, 23.>
Libros
