Jobs

capitolul 34

Capitole:

… 32 33 34 35 36 … ⇤ ← 34 → ⇥

versetul 1

Og Elihu tok atter til orde og sa:

versetul 2

Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

versetul 3

Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

versetul 4

La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

versetul 5

Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

versetul 6

tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

versetul 7

Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* # <* JBS 15, 16.>

versetul 8

og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

versetul 9

For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

versetul 10

Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

versetul 11

Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

versetul 12

Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

versetul 13

Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

versetul 14

Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

versetul 15

da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

versetul 16

Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

versetul 17

Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

versetul 18

Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

versetul 19

Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

versetul 20

I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

versetul 21

For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

versetul 22

det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

versetul 23

Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

versetul 24

Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

versetul 25

Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

versetul 26

Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

versetul 27

for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

versetul 28

forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

versetul 29

Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

versetul 30

forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

versetul 31

For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

versetul 32

det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

versetul 33

Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham^. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. # <* nemlig for hans gjengjeldelse.>

versetul 34

Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

versetul 35

Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

versetul 36

Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

versetul 37

For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. # <* d.e. han håner; JBS 27, 23.>