Jobs

Capitole:

… 8 9 10 11 12 …   ⇤ ← 10 → ⇥

versetul 1

Min sjel er lei av mitt liv, jeg vil la min klage ha fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitre smerte.

versetul 2

Jeg vil si til Gud: Fordøm mig ikke, la mig vite hvorfor du strider mot mig!

versetul 3

Tykkes det dig godt at du undertrykker, at du forkaster det dine hender med omhu har dannet, og lar ditt lys skinne over ugudeliges råd?

versetul 4

Har du menneskeøine, eller ser du således som et menneske ser?

versetul 5

Er dine dager som et menneskes dager, eller dine år som en manns dager? -

versetul 6

siden du søker efter min misgjerning og leter efter min synd,

versetul 7

enda du vet at jeg ikke er ugudelig, og at det ingen er som redder av din hånd.

versetul 8

Dine hender har dannet mig og gjort mig, helt og i alle deler, og nu vil du ødelegge mig!

versetul 9

Kom i hu at du har dannet mig som leret, og nu lar du mig atter vende tilbake til støvet!

versetul 10

Helte du mig ikke ut som melk og lot mig størkne som ost?

versetul 11

Med hud og kjøtt klædde du mig, og med ben og sener gjennemvevde du mig.

versetul 12

Liv og miskunnhet har du gitt mig, og din varetekt har vernet om min ånd.

versetul 13

Og dette* gjemte du i ditt hjerte, jeg vet at dette hadde du i sinne: # <* det som opregnes JBS 10, 14 fg.>

versetul 14

Syndet jeg, så vilde du vokte på mig og ikke frikjenne mig for min misgjerning;

versetul 15

var jeg skyldig, da ve mig, men var jeg uskyldig, skulde jeg dog ikke kunne løfte mitt hode, mett av skam og med min elendighet for øie;

versetul 16

og hevet det sig dog, så vilde du jage efter mig som en løve, og atter vise dig forunderlig mot mig;

versetul 17

du vilde føre nye vidner mot mig og øke din harme mot mig, sende alltid nye hærflokker mot mig.

versetul 18

Hvorfor lot du mig utgå av mors liv? Jeg skulde ha opgitt ånden, og intet øie skulde ha sett mig;

versetul 19

jeg skulde ha vært som om jeg aldri hadde vært til; fra mors liv skulde jeg ha vært båret til graven.

versetul 20

Er ikke mine dager få? - Han holde op! Han la mig være, så jeg kan bli litt glad,

versetul 21

før jeg går bort for ikke å vende tilbake, bort til mørkets og dødsskyggens land,

versetul 22

et land så mørkt som den sorteste natt, hvor dødsskygge og forvirring råder, og hvor lyset er som den sorteste natt!

Capitole:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42