Jobs

Capitole:

… 22 23 24 25 26 …   ⇤ ← 24 → ⇥

versetul 1

Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?

versetul 2

Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.

versetul 3

Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.

versetul 4

Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.

versetul 5

Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.

versetul 6

På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.

versetul 7

Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.

versetul 8

Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.

versetul 9

Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.

versetul 10

Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

versetul 11

Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.

versetul 12

Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.

versetul 13

Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.

versetul 14

Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.

versetul 15

Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.

versetul 16

I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.

versetul 17

For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.

versetul 18

Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene. # <* mener I.>

versetul 19

Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.

versetul 20

Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.

versetul 21

Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.

versetul 22

Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. # <* Dette er Jobs svar.>

versetul 23

Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.

versetul 24

De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.

versetul 25

Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?

Capitole:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42