Jobs

Capitole:

… 10 11 12 13 14 …   ⇤ ← 12 → ⇥

versetul 1

Da tok Job til orde og sa:

versetul 2

Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.

versetul 3

Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?

versetul 4

Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.

versetul 5

Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.

versetul 6

Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd^. # <* HAB 1, 11.>

versetul 7

Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,

versetul 8

eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.

versetul 9

Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,

versetul 10

han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?

versetul 11

Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?

versetul 12

Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.

versetul 13

Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.

versetul 14

Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.

versetul 15

Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.

versetul 16

Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.

versetul 17

Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.

versetul 18

Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.

versetul 19

Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.

versetul 20

Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.

versetul 21

Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.

versetul 22

Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.

versetul 23

Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.

versetul 24

Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;

versetul 25

de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.

Capitole:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42