Jobs

capitolul 11


Capitole:


versetul 1

Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:


versetul 2

Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?


versetul 3

Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?


versetul 4

Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?


versetul 5

Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig


versetul 6

og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.


versetul 7

Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?


versetul 8

Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? # <* d.e. Guds visdom.>


versetul 9

Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.


versetul 10

Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?


versetul 11

For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,


versetul 12

og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske. # <* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.>


versetul 13

Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -


versetul 14

er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -


versetul 15

ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;


versetul 16

for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.


versetul 17

Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.


versetul 18

Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.


versetul 19

Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.


versetul 20

Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.

Capitole:


Cărți