Jobs

chapter 11


Chapters:


verse #1

Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:


verse #2

Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?


verse #3

Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?


verse #4

Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?


verse #5

Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig


verse #6

og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.


verse #7

Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?


verse #8

Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? # <* d.e. Guds visdom.>


verse #9

Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.


verse #10

Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?


verse #11

For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,


verse #12

og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske. # <* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.>


verse #13

Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -


verse #14

er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -


verse #15

ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;


verse #16

for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.


verse #17

Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.


verse #18

Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.


verse #19

Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.


verse #20

Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.

Chapters:


Books