Jobs

Capitole:

… 7 8 9 10 11 …   ⇤ ← 9 → ⇥

versetul 1

Da tok Job til orde og sa:

versetul 2

Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?

versetul 3

Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.

versetul 4

Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,

versetul 5

han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,

versetul 6

som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,

versetul 7

som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,

versetul 8

som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,

versetul 9

som har skapt Bjørnen^, Orion* og Syvstjernen* og Sydens stjernekammere, # <* forskjellige stjernebilleder, JBS 38, 31 fg. AMO 5, 8.>

versetul 10

som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?

versetul 11

Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.

versetul 12

Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?

versetul 13

Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.

versetul 14

Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,

versetul 15

jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!

versetul 16

Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,

versetul 17

han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,

versetul 18

som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.

versetul 19

Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?

versetul 20

Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.

versetul 21

Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.

versetul 22

Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.

versetul 23

Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.

versetul 24

Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn^. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da? # <* så de ikke kan skjelne rett fra urett.>

versetul 25

Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;

versetul 26

de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.

versetul 27

Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,

versetul 28

da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.

versetul 29

Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?

versetul 30

Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,

versetul 31

da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.

versetul 32

For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;

versetul 33

det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.

versetul 34

Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!

versetul 35

Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik* er jeg ikke, det vet jeg med mig selv. # <* d.e. slik at jeg skulde reddes for ham.>

Capitole:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42