Jobs

41. fejezet


Fejezetek:


1. vers

Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?


2. vers

Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.


3. vers

Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.


4. vers

Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?


5. vers

Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.


6. vers

Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.


7. vers

De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.


8. vers

Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.


9. vers

Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.


10. vers

Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.


11. vers

Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.


12. vers

Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.


13. vers

På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.


14. vers

Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.


15. vers

Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.


16. vers

Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.


17. vers

Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.


18. vers

Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.


19. vers

Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. # <* pilen.>


20. vers

Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.


21. vers

På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.


22. vers

Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.


23. vers

Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.


24. vers

Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.


25. vers

Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.

Fejezetek:


Könyvek