Jobs

27. fejezet


Fejezetek:


1. vers

Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:


2. vers

Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg


3. vers

- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :


4. vers

Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.


5. vers

Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.


6. vers

Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.


7. vers

La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!


8. vers

For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?


9. vers

Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?


10. vers

Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?


11. vers

Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.


12. vers

I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?


13. vers

Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:


14. vers

Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.


15. vers

De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.


16. vers

Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,


17. vers

så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.


18. vers

Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.


19. vers

Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det* er der ikke. # <* det han eide.>


20. vers

Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.


21. vers

Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.


22. vers

Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.


23. vers

Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.

Fejezetek:


Könyvek