1 Mosebok

chapter 2


Chapters:


verse #1

Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.


verse #2

Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.


verse #3

Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.


verse #4

Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:


verse #5

Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.


verse #6

Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.


verse #7

Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.


verse #8

Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.


verse #9

Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.


verse #10

Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.


verse #11

Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.


verse #12

Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. # <* et slags velluktende gummi.>


verse #13

Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.


verse #14

Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.


verse #15

Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.


verse #16

Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;


verse #17

men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.


verse #18

Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.


verse #19

Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.


verse #20

Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.


verse #21

Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.


verse #22

Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.


verse #23

Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.


verse #24

Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.


verse #25

Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.

Chapters:


Books