1 Mosebok

Capitole:

1 2 3 4 5 6 …   ⇤ ← 2 → ⇥

versetul 1

Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.

versetul 2

Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.

versetul 3

Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.

versetul 4

Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:

versetul 5

Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.

versetul 6

Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.

versetul 7

Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.

versetul 8

Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.

versetul 9

Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

versetul 10

Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.

versetul 11

Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.

versetul 12

Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. # <* et slags velluktende gummi.>

versetul 13

Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.

versetul 14

Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.

versetul 15

Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.

versetul 16

Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;

versetul 17

men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.

versetul 18

Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.

versetul 19

Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.

versetul 20

Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.

versetul 21

Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.

versetul 22

Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.

versetul 23

Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.

versetul 24

Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.

versetul 25

Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.

Capitole:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50