1 Mosebok

chapter 44


Chapters:


verse #1

Siden bød han den som forestod hans hus: Fyll mennenes sekker med korn så meget de kan føre, og legg enhvers penger øverst i hans sekk!


verse #2

Men mitt beger, sølvbegeret, skal du legge øverst i den yngstes sekk sammen med pengene for hans korn. Og han gjorde som Josef bød ham.


verse #3

Om morgenen, da det blev lyst, lot de mennene med sine asener fare.


verse #4

Da de hadde draget ut av byen og ennu ikke var langt kommet, sa Josef til den som forestod hans hus: Ta avsted, sett efter mennene, og når du når dem, skal du si til dem: Hvorfor har I gjengjeldt godt med ondt?


verse #5

Er det ikke det beger som min herre drikker av, og som han spår i? Dette var ille gjort av eder.


verse #6

Og han innhentet dem og sa dette til dem.


verse #7

Da sa de til ham: Hvorfor taler min herre således? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noget slikt!


verse #8

Se, de penger som vi fant øverst i våre sekker, hadde vi med oss tilbake til dig fra Kana'ans land; hvorledes skulde vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?


verse #9

Den av dine tjenere som det finnes hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres træler.


verse #10

Og han sa: Vel, la det være som I har sagt! Den som det finnes hos, skal være min træl, men I skal være uten skyld.


verse #11

Så skyndte de sig og løftet hver sin sekk ned på jorden, og enhver åpnet sin sekk.


verse #12

Og han så efter; han begynte hos den eldste og endte hos den yngste, og begeret blev funnet i Benjamins sekk.


verse #13

Da sønderrev de sine klær og lesste hver på sitt asen og vendte tilbake til byen.


verse #14

Og Juda og hans brødre kom til Josefs hus mens han ennu var der, og de kastet sig til jorden for ham.


verse #15

Da sa Josef til dem: Hvad er det for noget I har gjort? Visste I ikke at en mann som jeg kan spå?


verse #16

Og Juda sa: Hvad skal vi svare min herre? Hvad skal vi si, og hvad skal vi rettferdiggjøre oss med? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning; se, vi er min herres træler, både vi og den som begeret blev funnet hos.


verse #17

Men han sa: Det være langt fra mig å gjøre slikt! Den mann som begeret blev funnet hos, han skal være min træl, men dra I andre i fred op til eders far!


verse #18

Da gikk Juda frem til ham og sa: Hør mig, herre! La din tjener få tale et ord for min herres ører, og la ikke din vrede optendes mot din tjener; for du er som Farao selv.


verse #19

Min herre spurte sine tjenere: Har I far eller bror?


verse #20

Da sa vi til min herre: Vi har en gammel far, og han har en ung sønn, som er født i hans alderdom; hans bror er død, og han er alene igjen efter sin mor, og hans far har ham så kjær.


verse #21

Og du sa til dine tjenere: Før ham ned til mig, så jeg kan få se ham med mine egne øine!


verse #22

Da sa vi til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, da vil hans far dø.


verse #23

Men du sa til dine tjenere: Dersom ikke eders yngste bror kommer ned med eder, skal I ikke mere komme for mine øine.


verse #24

Da vi så kom hjem til din tjener min far, fortalte vi ham hvad min herre hadde sagt


verse #25

Og vår far sa: dra avsted igjen og kjøp litt korn til oss!


verse #26

Da sa vi: Vi kan ikke dra ned, men dersom vår yngste bror er med oss, da vil vi dra ned; for vi kan ikke komme mannen for øie uten at vår yngste bror er med.


verse #27

Men din tjener min far sa til - oss: I vet at min hustru fødte mig to sønner,


verse #28

og den ene gikk bort fra mig, og jeg sa: han er visselig revet ihjel; og jeg har aldri sett ham siden.


verse #29

Tar I nu også denne fra mig, og det møter ham nogen ulykke, så sender I mine grå hår med sorg ned i dødsriket.


verse #30

Skal jeg nu komme hjem til din tjener min far, og gutten, som han henger ved med hele sin sjel, ikke er med oss,


verse #31

så blir det hans død med det samme han ser at gutten ikke er med, og vi må sende din tjener vår fars grå hår med sorg ned i dødsriket.


verse #32

For din tjener tok på sig å svare for gutten hos min far og sa: dersom jeg ikke har ham med tilbake til dig, vil jeg være min fars skyldner alle mine dager.


verse #33

La derfor din tjener bli i guttens sted som træl hos min herre, men la gutten dra hjem med sine brødre!


verse #34

For hvorledes skulde jeg dra hjem til min far uten at gutten var med mig? Jeg kunde ikke se på den sorg som vilde komme over min far.

Chapters:


Books