1 Mosebok

chapter 25

Chapters:

… 23 24 25 26 27 … ⇤ ← 25 → ⇥

verse #1

Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura.

verse #2

Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah.

verse #3

Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne

verse #4

Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn.

verse #5

Og Abraham gav Isak alt det han eide.

verse #6

Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland.

verse #7

Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år.

verse #8

Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre.

verse #9

Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre,

verse #10

den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru.

verse #11

Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'i.

verse #12

Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne.

verse #13

Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam.

verse #14

og Misma og Duma og Massa,

verse #15

Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma.

verse #16

Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger.

verse #17

Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre.

verse #18

Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre.

verse #19

Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak.

verse #20

Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.

verse #21

Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig.

verse #22

Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren.

verse #23

Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.

verse #24

Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

verse #25

Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau^. # <* d.e. den lodne.>

verse #26

Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob^. Isak var seksti år gammel da de blev født. # <* d.e. han holder i hælen.>

verse #27

Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene.

verse #28

Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob.

verse #29

Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt.

verse #30

Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom^. # <* d.e. den røde.>

verse #31

Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett!

verse #32

Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten?

verse #33

Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.

verse #34

Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten.