1 Mosebok

chapter 15


Chapters:


verse #1

Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.


verse #2

Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.


verse #3

Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.


verse #4

Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.


verse #5

Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.


verse #6

Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.


verse #7

Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.


verse #8

Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?


verse #9

Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.


verse #10

Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.


verse #11

Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.


verse #12

Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.


verse #13

Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.


verse #14

Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.


verse #15

Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.


verse #16

Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.


verse #17

Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.


verse #18

Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,


verse #19

kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes


verse #20

og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes


verse #21

og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.

Chapters:


Books