Salmenes

Psalm 18


Chapters:


verse #1

Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.


verse #2

Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!


verse #3

Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.


verse #4

Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.


verse #5

Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.


verse #6

Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.


verse #7

I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.


verse #8

Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.


verse #9

Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.


verse #10

Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.


verse #11

Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.


verse #12

Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.


verse #13

Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.


verse #14

Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.


verse #15

Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. # <* fiendene.>


verse #16

Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.


verse #17

Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.


verse #18

Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.


verse #19

De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.


verse #20

Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.


verse #21

Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.


verse #22

For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.


verse #23

For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.


verse #24

Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.


verse #25

Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.


verse #26

Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,


verse #27

mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.


verse #28

For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.


verse #29

For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.


verse #30

For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.


verse #31

Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.


verse #32

For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?


verse #33

Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,


verse #34

som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,


verse #35

som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.


verse #36

Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.


verse #37

Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.


verse #38

Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.


verse #39

Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.


verse #40

Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.


verse #41

Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.


verse #42

De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.


verse #43

Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.


verse #44

Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.


verse #45

Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.


verse #46

Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.


verse #47

Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,


verse #48

den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,


verse #49

som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.


verse #50

Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.


verse #51

Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.

Chapters:


Books