Salmenes
Salmo 18
verso 1
Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
verso 2
Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
verso 3
Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
verso 4
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
verso 5
Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
verso 6
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
verso 7
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
verso 8
Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
verso 9
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
verso 10
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
verso 11
Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
verso 12
Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
verso 13
Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
verso 14
Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
verso 15
Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. # <* fiendene.>
verso 16
Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
verso 17
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
verso 18
Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
verso 19
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
verso 20
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
verso 21
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
verso 22
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
verso 23
For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
verso 24
Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
verso 25
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
verso 26
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
verso 27
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
verso 28
For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
verso 29
For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
verso 30
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
verso 31
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
verso 32
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
verso 33
Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
verso 34
som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
verso 35
som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
verso 36
Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
verso 37
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
verso 38
Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
verso 39
Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
verso 40
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
verso 41
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
verso 42
De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
verso 43
Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
verso 44
Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
verso 45
Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
verso 46
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
verso 47
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
verso 48
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
verso 49
som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
verso 50
Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
verso 51
Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Libros
