Salmenes
Salmo 104
verso 1
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
verso 2
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
verso 3
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
verso 4
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
verso 5
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
verso 6
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
verso 7
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
verso 8
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
verso 9
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
verso 10
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
verso 11
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
verso 12
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
verso 13
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
verso 14
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
verso 15
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
verso 16
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
verso 17
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
verso 18
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
verso 19
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
verso 20
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
verso 21
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
verso 22
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
verso 23
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
verso 24
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
verso 25
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
verso 26
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der. # <* SLM 74, 14.>
verso 27
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
verso 28
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
verso 29
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
verso 30
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
verso 31
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
verso 32
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
verso 33
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
verso 34
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
verso 35
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja! # <* d.e. lov Herren.>
Libros
