Salmenes
Salmo 37
verso 1
Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!
verso 2
For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.
verso 3
Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!
verso 4
Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.
verso 5
Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;
verso 6
han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.
verso 7
Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.
verso 8
Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.
verso 9
For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.
verso 10
Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.
verso 11
Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.
verso 12
Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.
verso 13
Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.
verso 14
De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.
verso 15
Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.
verso 16
Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.
verso 17
For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.
verso 18
Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.
verso 19
De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.
verso 20
For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.
verso 21
Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.
verso 22
For de han* velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. # <* Gud.>
verso 23
Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.
verso 24
Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.
verso 25
Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.
verso 26
Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.
verso 27
Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende* til evig tid. # <* SLM 37, 3.>
verso 28
For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.
verso 29
De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.
verso 30
Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.
verso 31
Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.
verso 32
Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;
verso 33
Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.
verso 34
Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.
verso 35
Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;
verso 36
men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.
verso 37
Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;
verso 38
men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.
verso 39
Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.
verso 40
Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.
Libros
