Salmenes
Salmo 119
verso 1
Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.
verso 2
Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte
verso 3
og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
verso 4
Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.
verso 5
O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!
verso 6
Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
verso 7
Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.
verso 8
Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!
verso 9
Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
verso 10
Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!
verso 11
I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
verso 12
Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!
verso 13
Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.
verso 14
Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.
verso 15
På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.
verso 16
I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.
verso 17
Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.
verso 18
Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
verso 19
Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!
verso 20
Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.
verso 21
Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
verso 22
Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.
verso 23
Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.
verso 24
Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.
verso 25
Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
verso 26
Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
verso 27
La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
verso 28
Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
verso 29
Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
verso 30
Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
verso 31
Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!
verso 32
Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
verso 33
Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
verso 34
Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
verso 35
Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
verso 36
Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
verso 37
Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
verso 38
Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
verso 39
Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
verso 40
Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
verso 41
La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
verso 42
Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
verso 43
Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
verso 44
Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
verso 45
La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
verso 46
Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.
verso 47
Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.
verso 48
Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
verso 49
Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!
verso 50
Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.
verso 51
De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.
verso 52
Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.
verso 53
En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.
verso 54
Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
verso 55
Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.
verso 56
Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.
verso 57
Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.
verso 58
Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!
verso 59
Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
verso 60
Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
verso 61
De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.
verso 62
Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.
verso 63
Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.
verso 64
Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!
verso 65
Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.
verso 66
Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
verso 67
Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
verso 68
Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
verso 69
De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
verso 70
Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
verso 71
Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
verso 72
Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
verso 73
Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
verso 74
De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
verso 75
Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.
verso 76
La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
verso 77
La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.
verso 78
La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.
verso 79
La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!
verso 80
La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!
verso 81
Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.
verso 82
Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?
verso 83
For jeg er som en skinnsekk i røk; dine forskrifter glemmer jeg ikke. # <* d.e. jeg tørker bort.>
verso 84
Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
verso 85
De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.
verso 86
Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!
verso 87
På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
verso 88
Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.
verso 89
Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
verso 90
Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.
verso 91
Til å utføre dine dommer står de* der enn idag; for alle ting er dine tjenere. # <* himmelen og jorden.>
verso 92
Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
verso 93
Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
verso 94
Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.
verso 95
De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.
verso 96
På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.
verso 97
Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.
verso 98
Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.
verso 99
Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.
verso 100
Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.
verso 101
Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.
verso 102
Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.
verso 103
Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!
verso 104
Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.
verso 105
Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
verso 106
Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
verso 107
Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
verso 108
La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
verso 109
Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
verso 110
De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
verso 111
Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
verso 112
Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
verso 113
De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
verso 114
Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
verso 115
Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!
verso 116
Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!
verso 117
Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.
verso 118
Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.
verso 119
Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.
verso 120
Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.
verso 121
Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.
verso 122
Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!
verso 123
Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.
verso 124
Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!
verso 125
Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!
verso 126
Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.
verso 127
Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.
verso 128
Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.
verso 129
Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
verso 130
Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
verso 131
Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
verso 132
Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
verso 133
Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
verso 134
Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
verso 135
La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
verso 136
Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
verso 137
Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
verso 138
Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
verso 139
Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
verso 140
Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
verso 141
Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
verso 142
Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
verso 143
Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.
verso 144
Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!
verso 145
Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
verso 146
Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.
verso 147
Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.
verso 148
Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.
verso 149
Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
verso 150
De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.
verso 151
Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
verso 152
For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.
verso 153
Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.
verso 154
Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!
verso 155
Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.
verso 156
Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!
verso 157
Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.
verso 158
Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.
verso 159
Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
verso 160
Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
verso 161
Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.
verso 162
Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.
verso 163
Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
verso 164
Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.
verso 165
Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.
verso 166
Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
verso 167
Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.
verso 168
Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
verso 169
La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
verso 170
La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!
verso 171
Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.
verso 172
Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.
verso 173
La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.
verso 174
Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
verso 175
La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!
verso 176
Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.
Libros
