Salmenes
Salmo 89
verso 1
En læresalme av Etan, esrahitten.
verso 2
Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
verso 3
For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
verso 4
[Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
verso 5
Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.
verso 6
Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
verso 7
For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
verso 8
en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
verso 9
Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
verso 10
Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
verso 11
Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. # <* SLM 87, 4.>
verso 12
Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
verso 13
nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
verso 14
Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
verso 15
Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
verso 16
Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. # <* nemlig over Herren, sin konge.>
verso 17
I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
verso 18
For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
verso 19
For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
verso 20
Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. # <* SLM 89, 4. 5.> # <** Guds folk.>
verso 21
Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
verso 22
Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
verso 23
Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
verso 24
Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
verso 25
Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
verso 26
Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
verso 27
Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
verso 28
Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
verso 29
Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
verso 30
Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
verso 31
Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
verso 32
dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
verso 33
da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
verso 34
Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
verso 35
jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
verso 36
Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
verso 37
Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
verso 38
Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.
verso 39
Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
verso 40
Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
verso 41
Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
verso 42
Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
verso 43
Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
verso 44
Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
verso 45
Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
verso 46
Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.
verso 47
Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
verso 48
Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
verso 49
Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.
verso 50
Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
verso 51
Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
verso 52
at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
verso 53
Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
Libros
