Salmenes

Psalm 109


Chapters:


verse #1

Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!


verse #2

For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.


verse #3

Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.


verse #4

Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.


verse #5

Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.


verse #6

Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!


verse #7

Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!


verse #8

La hans dager bli få, la en annen få hans embede!


verse #9

La hans barn bli farløse og hans hustru enke,


verse #10

og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!


verse #11

La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!


verse #12

La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!


verse #13

La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!


verse #14

Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!


verse #15

De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,


verse #16

fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.


verse #17

Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;


verse #18

han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.


verse #19

La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!


verse #20

Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!


verse #21

Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!


verse #22

For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.


verse #23

Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.


verse #24

Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.


verse #25

Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.


verse #26

Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,


verse #27

så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!


verse #28

De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.


verse #29

Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.


verse #30

Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;


verse #31

for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.

Chapters:


Books