Lukas

chapter 24


Chapters:


verse #1

Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.


verse #2

Men de fant stenen veltet fra graven,


verse #3

og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.


verse #4

Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;


verse #5

og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?


verse #6

Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa


verse #7

at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!


verse #8

Da kom de hans ord i hu.


verse #9

Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.


verse #10

Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,


verse #11

og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.


verse #12

Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.


verse #13

Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,


verse #14

og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.


verse #15

Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;


verse #16

men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.


verse #17

Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.


verse #18

Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?


verse #19

Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,


verse #20

og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.


verse #21

Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.


verse #22

Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,


verse #23

og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;


verse #24

og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.


verse #25

Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!


verse #26

Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?


verse #27

Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.


verse #28

Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.


verse #29

Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.


verse #30

Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;


verse #31

da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.


verse #32

Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?


verse #33

Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:


verse #34

Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!


verse #35

Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.


verse #36

Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!


verse #37

Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.


verse #38

Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?


verse #39

Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.


verse #40

Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.


verse #41

Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?


verse #42

Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,


verse #43

og han tok det og åt for deres øine.


verse #44

Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.


verse #45

Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.


verse #46

Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,


verse #47

og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.


verse #48

I er vidner om dette.


verse #49

Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.


verse #50

Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;


verse #51

og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.


verse #52

Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,


verse #53

Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.

Chapters:


Books