Lukas
capítulo 24
verso 1
Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.
verso 2
Men de fant stenen veltet fra graven,
verso 3
og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.
verso 4
Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;
verso 5
og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?
verso 6
Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa
verso 7
at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!
verso 9
Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
verso 10
Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,
verso 11
og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.
verso 12
Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.
verso 13
Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
verso 14
og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.
verso 15
Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;
verso 16
men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.
verso 17
Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.
verso 18
Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?
verso 19
Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
verso 20
og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
verso 21
Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.
verso 22
Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,
verso 23
og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;
verso 24
og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
verso 25
Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!
verso 26
Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
verso 27
Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
verso 28
Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.
verso 29
Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.
verso 30
Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;
verso 31
da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
verso 32
Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
verso 33
Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:
verso 34
Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!
verso 35
Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.
verso 36
Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
verso 37
Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
verso 38
Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?
verso 39
Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.
verso 40
Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
verso 41
Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?
verso 42
Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,
verso 43
og han tok det og åt for deres øine.
verso 44
Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.
verso 45
Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.
verso 46
Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,
verso 47
og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
verso 49
Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
verso 50
Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;
verso 51
og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.
verso 52
Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
verso 53
Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
Libros
