Lukas
capítulo 9
verso 1
Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer,
verso 2
og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.
verso 3
Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver.
verso 4
Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre.
verso 5
Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem!
verso 6
Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.
verso 7
Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde,
verso 8
men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden.
verso 9
Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.
verso 10
Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida.
verso 11
Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom.
verso 12
Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted.
verso 13
Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk.
verso 14
For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann!
verso 15
Og de gjorde så og lot alle sette sig ned.
verso 16
Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket.
verso 17
Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver.
verso 18
Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er?
verso 19
De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden.
verso 20
Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.
verso 21
Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen,
verso 22
og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.
verso 23
Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig.
verso 24
For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.
verso 25
For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv?
verso 26
For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet.
verso 27
Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.
verso 28
Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede.
verso 29
Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet.
verso 30
Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias;
verso 31
de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem.
verso 32
Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham.
verso 33
Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa.
verso 34
Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen.
verso 35
Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!
verso 36
Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett.
verso 37
Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte.
verso 38
Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste,
verso 39
og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham;
verso 40
og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke.
verso 41
Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit!
verso 42
Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.
verso 43
Og alle var slått av forundring over Guds storhet.
verso 44
Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender!
verso 45
Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord.
verso 46
Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem.
verso 47
Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig
verso 48
og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor.
verso 49
Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss.
verso 50
Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder.
verso 51
Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op,
verso 52
og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham;
verso 53
og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem.
verso 54
Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde?
verso 55
Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.
verso 56
For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.
verso 57
Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.
verso 58
Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
verso 59
Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
verso 60
Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!
verso 61
Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!
verso 62
Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.
Libros
