Lukas

capítulo 22

Capítulos:

… 19 20 21 22 23 24 ⇤ ← 22 → ⇥

verso 1

Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;

verso 2

og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.

verso 3

Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,

verso 4

og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.

verso 5

Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,

verso 6

og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.

verso 7

Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.

verso 8

Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!

verso 9

De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?

verso 10

Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,

verso 11

og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?

verso 12

Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.

verso 13

De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.

verso 14

Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.

verso 15

Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;

verso 16

for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.

verso 17

Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!

verso 18

For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.

verso 19

Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!

verso 20

Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.

verso 21

Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.

verso 22

For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!

verso 23

De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.

verso 24

Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.

verso 25

Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.

verso 26

Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.

verso 27

For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.

verso 28

Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,

verso 29

og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,

verso 30

så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

verso 31

Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;

verso 32

men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!

verso 33

Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.

verso 34

Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.

verso 35

Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.

verso 36

Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!

verso 37

For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.

verso 38

Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.

verso 39

Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.

verso 40

Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!

verso 41

Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:

verso 42

Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!

verso 43

Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.

verso 44

Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.

verso 45

Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,

verso 46

og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!

verso 47

Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.

verso 48

Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?

verso 49

Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?

verso 50

Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.

verso 51

Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.

verso 52

Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;

verso 53

da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.

verso 54

Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.

verso 55

De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.

verso 56

Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.

verso 57

Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!

verso 58

Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.

verso 59

Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.

verso 60

Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.

verso 61

Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.

verso 62

Og han gikk ut og gråt bitterlig.

verso 63

Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,

verso 64

og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?

verso 65

Og mange andre spottord talte de til ham.

verso 66

Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte

verso 67

og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;