Lukas
capítulo 5
verso 1
Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen,
verso 2
da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene.
verso 3
Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket.
verso 4
Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett!
verso 5
Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.
verso 6
Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.
verso 7
Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.
verso 8
Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann.
verso 9
For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått;
verso 10
likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker.
verso 11
Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.
verso 12
Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig.
verso 13
Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.
verso 14
Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
verso 15
Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer;
verso 16
men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn.
verso 17
Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:
verso 18
se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham.
verso 19
Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus.
verso 20
Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt.
verso 21
Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?
verso 22
Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter?
verso 23
Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?
verso 24
Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
verso 25
Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud.
verso 26
Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!
verso 27
Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig!
verso 28
Og han forlot alt og stod op og fulgte ham.
verso 29
Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem.
verso 30
Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere?
verso 31
Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt;
verso 32
jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
verso 33
De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker.
verso 34
Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?
verso 35
Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager.
verso 36
Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.
verso 37
Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges;
verso 38
men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.
verso 39
Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.
Libros
