Lukas
capítulo 1
verso 1
Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
verso 2
således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
verso 3
så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
verso 4
forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
verso 5
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
verso 6
De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
verso 7
Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
verso 8
Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
verso 9
at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
verso 10
og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
verso 11
Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
verso 12
Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
verso 13
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
verso 14
og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
verso 15
For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
verso 16
og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
verso 17
og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
verso 18
Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
verso 19
Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
verso 20
og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
verso 21
Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
verso 22
Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
verso 23
Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
verso 24
Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
verso 25
Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
verso 26
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
verso 27
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
verso 28
Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
verso 29
Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
verso 30
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
verso 31
og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
verso 32
Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
verso 33
og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
verso 34
Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
verso 35
Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
verso 36
Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
verso 37
For ingen ting er umulig for Gud.
verso 38
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
verso 39
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
verso 40
og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
verso 41
Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
verso 42
og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
verso 43
Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
verso 44
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
verso 45
Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
verso 46
Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
verso 47
og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
verso 48
han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
verso 49
fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
verso 50
og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
verso 51
Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
verso 52
han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
verso 53
hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
verso 54
Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
verso 55
- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.
verso 56
Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
verso 57
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
verso 58
og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
verso 59
Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
verso 60
Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
verso 61
Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
verso 62
De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
verso 63
Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
verso 64
Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
verso 65
Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
verso 66
og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
verso 67
Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
verso 68
Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
verso 69
Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
verso 70
således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,
verso 71
en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
verso 72
for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
verso 73
den ed han svor Abraham, vår far,
verso 74
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
verso 75
i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
verso 76
Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
verso 77
for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
verso 78
for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
verso 79
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
verso 80
Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
Libros
