Lukas
capítulo 17
verso 1
Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!
verso 2
Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.
verso 3
Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!
verso 4
Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.
verso 5
Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!
verso 6
Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.
verso 7
Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?
verso 8
Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?
verso 9
Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.
verso 10
Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
verso 11
Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;
verso 12
og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,
verso 13
og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!
verso 14
Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.
verso 15
Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,
verso 16
og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
verso 17
Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?
verso 18
Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?
verso 19
Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.
verso 20
Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;
verso 21
heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.
verso 22
Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.
verso 23
Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!
verso 24
For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.
verso 25
Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.
verso 26
Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:
verso 27
de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.
verso 28
På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;
verso 29
men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -
verso 30
således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
verso 31
På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.
verso 33
Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.
verso 34
Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
verso 35
To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
verso 36
Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
verso 37
Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.
Libros
