Lukas

chapter 2


Chapters:


verse #1

Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.


verse #2

Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.


verse #3

Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.


verse #4

Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,


verse #5

for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.


verse #6

Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.


verse #7

Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.


verse #8

Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.


verse #9

Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.


verse #10

Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!


verse #11

Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.


verse #12

Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.


verse #13

Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:


verse #14

Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!


verse #15

Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!


verse #16

Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;


verse #17

og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.


verse #18

Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;


verse #19

men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.


verse #20

Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.


verse #21

Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.


verse #22

Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -


verse #23

som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -


verse #24

og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.


verse #25

Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,


verse #26

og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.


verse #27

Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,


verse #28

da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:


verse #29

Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;


verse #30

for mine øine har sett din frelse,


verse #31

som du har beredt for alle folks åsyn,


verse #32

et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.


verse #33

Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.


verse #34

Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;


verse #35

men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.


verse #36

Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,


verse #37

og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.


verse #38

Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.


verse #39

Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.


verse #40

Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.


verse #41

Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.


verse #42

Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;


verse #43

og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.


verse #44

Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;


verse #45

og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.


verse #46

Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,


verse #47

og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.


verse #48

Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.


verse #49

Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?


verse #50

Men de forstod ikke det ord han talte til dem.


verse #51

Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.


verse #52

Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.

Chapters:


Books