Hebreerne

Chapters:

… 4 5 6 7 8 …   ⇤ ← 6 → ⇥

verse #1

La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,

verse #2

med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes opstandelse og evig dom

verse #3

Og dette vil vi gjøre, om Gud gir lov til det.

verse #4

For det er umulig at de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd

verse #5

og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse,

verse #6

da de på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott.

verse #7

For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud;

verse #8

men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.

verse #9

Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således.

verse #10

For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige.

verse #11

Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden,

verse #12

forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.

verse #13

For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:

verse #14

Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig;

verse #15

og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt.

verse #16

For mennesker sverger jo ved den større, og eden er dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse.

verse #17

Derfor, da Gud vilde enn mere vise løftets arvinger hvor uryggelig hans vilje var, gikk han imellem med en ed,

verse #18

forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss,

verse #19

det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget,

verse #20

hvor Jesus gikk inn som forløper for oss, idet han blev yppersteprest til evig tid efter Melkisedeks vis.

Chapters:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13