Hebreerne

chapter 3


Chapters:


verse #1

Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,


verse #2

han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.


verse #3

For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.


verse #4

Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;


verse #5

og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,


verse #6

men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.


verse #7

Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,


verse #8

da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,


verse #9

hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;


verse #10

derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,


verse #11

så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!


verse #12

Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;


verse #13

men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;


verse #14

for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.


verse #15

Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,


verse #16

hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?


verse #17

Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?


verse #18

Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?


verse #19

Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.

Chapters:


Books