Apostlenes-gjerninge

chapter 24


Chapters:


verse #1

Fem dager efter kom ypperstepresten Ananias der ned med nogen av de eldste og en taler, Tertullus; disse fremførte sin klage imot Paulus for landshøvdingen.


verse #2

Han blev da kalt frem, og Tertullus begynte på klagen imot ham og sa:


verse #3

Da vi har dig å takke for megen fred, og da ved din omsorg forbedringer i alle måter og på alle steder blir dette folk til del, så skjønner vi på dette, mektigste Feliks, med all takksigelse.


verse #4

Men forat jeg ikke skal hefte dig for lenge, ber jeg dig at du efter din mildhet vil høre på nogen få ord av oss.


verse #5

For vi har funnet at denne mann er en pest og en opvigler blandt alle jøder rundt om i verden og en leder for nasareernes sekt;


verse #6

han har endog søkt å vanhellige templet. Vi grep ham derfor og vilde dømme ham efter vår lov;


verse #7

men Lysias, den øverste høvedsmann, kom til og tok ham med makt og vold ut av våre hender,


verse #8

og han bød hans anklagere å komme til dig; og av ham kan du selv, om du gransker saken, få kunnskap om alt det som vi fører klagemål imot ham for.


verse #9

Men også jødene holdt med ham og sa at så var det.


verse #10

Men Paulus svarte, da landshøvdingen gav ham et tegn at han kunde tale: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folk, fører jeg frimodig mitt forsvar,


verse #11

eftersom du kan få visshet for at det ikke er mere enn tolv dager siden jeg drog op til Jerusalem for å tilbede.


verse #12

Og hverken i templet eller i synagogene eller omkring i byen har de funnet at jeg talte til nogen eller opviglet folket;


verse #13

heller ikke kan de godtgjøre for dig disse sine klager imot mig.


verse #14

Men det vedgår jeg for dig at efter den Guds vei som de kaller en sekt-lære, tjener jeg så mine fedres Gud at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene,


verse #15

og har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at en opstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige.


verse #16

Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker.


verse #17

Da nu flere år var gått, kom jeg for å føre milde gaver til mitt folk og for å ofre,


verse #18

og under dette fant de mig i templet, efterat jeg hadde renset mig, uten opløp og uten opstyr; men det var nogen jøder fra Asia,


verse #19

og disse burde trede frem for dig og komme med sin klage om de hadde noget å si på mig.


verse #20

Eller la disse selv si hvad skyld de fant hos mig dengang jeg stod for rådet,


verse #21

uten det skulde være for dette ene ord som jeg ropte da jeg stod iblandt dem: For de dødes opstandelse står jeg idag for retten iblandt eder.


verse #22

Men Feliks utsatte saken, da han hadde nøiere kjennskap til Guds vei, og han sa: Når høvedsmannen Lysias kommer her ned, skal jeg prøve eders sak.


verse #23

Og han bød høvedsmannen at han skulde holdes i varetekt og ha ro, og at ingen av hans egne skulde hindres fra å være ham til tjeneste.


verse #24

Da nogen dager var gått, kom Feliks med sin hustru Drusilla, som var en jødinne, og han sendte bud efter Paulus og hørte ham om troen på Kristus.


verse #25

Men da han talte om rettferd og avhold og den kommende dom, blev Feliks forferdet og sa: Gå bort for denne gang! når jeg får god tid, vil jeg kalle dig til mig igjen.


verse #26

Han håpet også på at han skulde få penger av Paulus; derfor sendte han også oftere bud efter ham og talte med ham.


verse #27

Da to år var omme, fikk Feliks til eftermann Porcius Festus, og da Feliks gjerne vilde vinne takk av jødene, lot han Paulus bundet efter sig.

Chapters:


Books