Apostlenes-gjerninge

chapter 18


Chapters:


verse #1

Derefter drog han fra Aten og kom til Korint.


verse #2

Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulde forlate Rom; dem gav han sig i lag med,


verse #3

og da han drev samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet der; for de var teltmakere av håndverk.


verse #4

Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere.


verse #5

Da nu Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus helt optatt av å lære, idet han vidnet for jødene at Jesus er Messias.


verse #6

Men da de stod imot og spottet, rystet han støvet av sine klær og sa til dem: Eders blod komme over eders eget hode! Jeg er ren; fra nu av går jeg til hedningene.


verse #7

Så gikk han bort derfra, og tok inn i et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, som dyrket Gud; hans hus lå like ved synagogen.


verse #8

Men synagoge-forstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korintierne som hørte ham, kom til troen og lot sig døpe.


verse #9

Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!


verse #10

Jeg er med dig, og ingen skal røre dig for å gjøre dig ondt; for jeg har meget folk i denne by.


verse #11

Så tok han ophold der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord iblandt dem.


verse #12

Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene sig alle som en mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:


verse #13

Denne opvigler folk til å dyrke Gud på annen vis enn loven byder.


verse #14

Da nu Paulus skulde til å oplate munnen, sa Gallio til jødene: Var det nogen misgjerning eller slem udåd, I jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på eder;


verse #15

men er det spørsmål om en lære og om navn og om eders lov, da får det bli eders sak; dommer i disse ting vil jeg ikke være.


verse #16

Og han drev dem bort fra domstolen.


verse #17

Men da tok de alle fatt på synagoge-forstanderen Sostenes og slo ham midt for domstolen; og Gallio brydde sig ikke noget om alt dette.


verse #18

Paulus blev der da ennu en lang tid; så sa han farvel til brødrene og seilte avsted til Syria og i følge med ham Priskilla og Akvilas efterat han i Kenkreæ hadde klippet sitt hår; for han hadde et løfte på sig.


verse #19

Så kom de til Efesus; der lot han de andre bli tilbake, og selv gikk han inn i synagogen og gav sig i samtale med jødene.


verse #20

Da de bad ham bli der lenger, samtykte han ikke,


verse #21

men sa farvel til dem og sa: Jeg vil komme til eder en annen gang, om Gud så vil. Så seilte han fra Efesus


verse #22

og kom til Cesarea; derefter drog han op og hilste på menigheten, og drog så ned til Antiokia.


verse #23

Da han hadde vært der nogen tid, drog han ut, og vandret gjennem det galatiske land og Frygia fra ende til annen og styrket alle disiplene.


verse #24

Men det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en vel talende mann, som kom til Efesus; han var sterk i skriftene.


verse #25

Han var oplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp.


verse #26

Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, tok de ham til sig og la Guds vei nøiere ut for ham.


verse #27

Da han nu vilde dra videre til Akaia, tilskyndte brødrene ham, og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Og da han kom dit, blev han ved Guds nåde til stort gagn for de troende;


verse #28

for med kraft målbandt han jødene offentlig, idet han viste av skriftene at Jesus er Messias.

Chapters:


Books