Predikerens

chapter 5


Chapters:


verse #1

Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste sig med å bære frem et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden; la derfor dine ord være få!


verse #2

For av meget strev og kav kommer drømmer, og med for mange ord følger dårlig tale.


verse #3

Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover!


verse #4

Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det.


verse #5

La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud: Det var av vanvare jeg gjorde det! Hvorfor skal Gud harmes over din tale og ødelegge dine henders verk? # <* d.e. presten; MLK 2, 7.>


verse #6

For hvor det er mange drømmer, er det også megen tomhet, og likeså hvor det er mange ord. Frykt heller Gud!


verse #7

Om du ser at den fattige undertrykkes, og at rett og rettferdighet tredes under føtter i landet, så undre dig ikke over den ting! For den som er høitstående, har en høiere til å vokte på sig, og en høieste vokter på dem begge.


verse #8

Og en velsignelse for et land er det med alt dette at det har en konge som folket lyder.


verse #9

Den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den som elsker rikdom, får aldri nok; også det er tomhet.


verse #10

Jo mere gods dess flere til å fortære det; og hvad gagn har dets eier av det, annet enn at han får se det?


verse #11

Arbeiderens søvn er søt, enten han eter lite eller meget; men den rikes metthet lar ham ikke få sove.


verse #12

Der er et stort onde, som jeg har sett under solen: rikdom gjemt av sin eier til hans egen ulykke.


verse #13

Går denne rikdom tapt ved et uhell, og han har fått en sønn, så blir det intet igjen for ham.


verse #14

Som han kom ut av mors liv, skal han igjen gå bort naken som han kom; og ved sitt strev vinner han ikke noget som han kunde ta med sig.


verse #15

Også dette er et stort onde: Aldeles som han kom, skal han gå bort; hvad vinning har han da av at han gjør sig møie bort i været?


verse #16

Dessuten eter han alle sine dager sitt brød i mørket, og megen gremmelse har han og sykdom og vrede.


verse #17

Se, dette er det jeg har funnet godt og skjønt: å ete og drikke og å gjøre sig til gode til gjengjeld for alt det strev som en møier sig med under solen alle de levedager som Gud gir ham; for det er det gode som blir ham til del.


verse #18

Og når Gud gir et menneske rikdom og skatter og setter ham i stand til å nyte godt av det og ta det som blir ham til del, og glede sig i sitt strev, så er det en Guds gave;


verse #19

for da vil han ikke tenke så meget på sine levedager, fordi Gud svarer ham med å gi ham glede i hjertet.

Chapters:


Books