Matteus

chapter 20


Chapters:


verse #1

For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.


verse #2

Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.


verse #3

Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,


verse #4

og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.


verse #5

Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.


verse #6

Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?


verse #7

De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!


verse #8

Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!


verse #9

Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.


verse #10

Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.


verse #11

Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:


verse #12

Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.


verse #13

Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?


verse #14

Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.


verse #15

Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?


verse #16

Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.


verse #17

Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:


verse #18

Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden


verse #19

og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.


verse #20

Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.


verse #21

Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!


verse #22

Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.


verse #23

Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.


verse #24

Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.


verse #25

Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.


verse #26

Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,


verse #27

og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,


verse #28

likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.


verse #29

Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.


verse #30

Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!


verse #31

Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!


verse #32

Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?


verse #33

De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!


verse #34

Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.

Chapters:


Books