Matteus

chapter 15


Chapters:


verse #1

Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.


verse #2

Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.


verse #3

Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?


verse #4

For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;


verse #5

men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.


verse #6

Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.


verse #7

I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:


verse #8

Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;


verse #9

men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.


verse #10

Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:


verse #11

Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.


verse #12

Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?


verse #13

Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.


verse #14

La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.


verse #15

Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!


verse #16

Men han sa: Er også I ennu uforstandige?


verse #17

Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?


verse #18

Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.


verse #19

For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.


verse #20

Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.


verse #21

Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.


verse #22

Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.


verse #23

Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.


verse #24

Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.


verse #25

Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!


verse #26

Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.


verse #27

Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.


verse #28

Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.


verse #29

Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.


verse #30

Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,


verse #31

så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.


verse #32

Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.


verse #33

Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?


verse #34

Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.


verse #35

Da bød han folket sette sig ned på jorden,


verse #36

og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.


verse #37

Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.


verse #38

Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.


verse #39

Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.

Chapters:


Books