Johannes

chapter 4


Chapters:


verse #1

Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes


verse #2

- dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler -


verse #3

da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.


verse #4

Han måtte da reise gjennem Samaria.


verse #5

Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef;


verse #6

og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.


verse #7

En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!


verse #8

Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.


verse #9

Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner.


verse #10

Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.


verse #11

Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra?


verse #12

Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?


verse #13

Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen;


verse #14

men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.


verse #15

Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!


verse #16

Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!


verse #17

Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;


verse #18

for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.


verse #19

Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet.


verse #20

Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.


verse #21

Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.


verse #22

I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;


verse #23

men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.


verse #24

Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.


verse #25

Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.


verse #26

Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!


verse #27

Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?


verse #28

Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:


verse #29

Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?


verse #30

De gikk ut av byen og var på veien til ham.


verse #31

Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!


verse #32

Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.


verse #33

Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?


verse #34

Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.


verse #35

Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!


verse #36

Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen;


verse #37

for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.


verse #38

Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.


verse #39

Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort.


verse #40

Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager.


verse #41

Og mange flere trodde for hans ords skyld,


verse #42

og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.


verse #43

Efter de to dager drog han derfra til Galilea;


verse #44

for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.


verse #45

Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.


verse #46

Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;


verse #47

da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø.


verse #48

Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke.


verse #49

Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør!


verse #50

Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.


verse #51

Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde.


verse #52

Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham.


verse #53

Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.


verse #54

Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.

Chapters:


Books