Johannes

chapter 19


Chapters:


verse #1

Da tok Pilatus Jesus og lot ham hudstryke.


verse #2

Og stridsmennene flettet en krone av torner og satte den på hans hode, og de kastet en purpurkappe om ham, og gikk frem for ham og sa:


verse #3

Vær hilset, du jødenes konge! Og de slo ham i ansiktet.


verse #4

Pilatus gikk da atter ut og sa til dem: Se, jeg fører ham ut til eder, forat I skal vite at jeg ikke finner nogen skyld hos ham.


verse #5

Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og han sa til dem: Se det menneske!


verse #6

Da nu yppersteprestene og tjenerne fikk se ham, ropte de: Korsfest, korsfest! Pilatus sier til dem: Ta I ham og korsfest ham! for jeg finner ingen skyld hos ham.


verse #7

Jødene svarte ham: Vi har en lov, og efter den lov er han skyldig til å dø, fordi han har gjort sig selv til Guds Sønn.


verse #8

Da nu Pilatus hørte dette ord, blev han ennu mere redd,


verse #9

og han gikk atter inn i borgen og sa til Jesus: Hvor er du fra? Men Jesus gav ham intet svar.


verse #10

Pilatus sier da til ham: Vil du ikke tale med mig? Vet du ikke at jeg har makt til å gi dig fri og har makt til å korsfeste dig?


verse #11

Jesus svarte: Du hadde ingen makt over mig hvis det ikke var gitt dig ovenfra; derfor har han som overgav mig til dig, større synd.


verse #12

På grunn av dette søkte Pilatus fremdeles å gi ham fri. Men jødene ropte: Gir du denne fri, da er du ikke keiserens venn; hver den som gjør sig selv til konge, setter sig op imot keiseren.


verse #13

Da nu Pilatus hørte disse ord, førte han Jesus ut og satte sig på dommersetet, på det sted som kalles Stenlagt, på hebraisk Gabbata.


verse #14

Men det var beredelses-dagen i påsken, omkring den sjette time. Og han sier til jødene: Se her eders konge!


verse #15

De ropte da: Bort, bort med ham! Korsfest ham! Pilatus sier til dem: Skal jeg korsfeste eders konge? Yppersteprestene svarte: Vi har ingen annen konge enn keiseren.


verse #16

Da overgav han ham til dem til å korsfestes.


verse #17

Så tok de Jesus med sig, og han bar sitt kors og gikk ut til det sted som kalles Hodeskalle-stedet, på hebraisk Golgata;


verse #18

der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellem.


verse #19

Men Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset; der var skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge.


verse #20

Denne innskrift leste da mange av jødene; for det sted hvor Jesus blev korsfestet, var nær ved byen, og den var skrevet på hebraisk, latin og gresk.


verse #21

Jødenes yppersteprester sa da til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge!


verse #22

Pilatus svarte: Det jeg skrev, det skrev jeg.


verse #23

Da nu stridsmennene hadde korsfestet Jesus, tok de hans klær og delte dem i fire deler, en for hver stridsmann. Likeså tok de kjortelen. Men kjortelen var usydd, vevd fra øverst og helt igjennem.


verse #24

De sa da til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den! - forat Skriften skulde opfylles, som sier: De delte mine klær mellem sig, og kastet lodd om min kjortel. Dette gjorde da stridsmennene.


verse #25

Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas' hustru, og Maria Magdalena.


verse #26

Da nu Jesus så sin mor, og ved siden av henne den disippel han elsket, sa han til sin mor: Kvinne! se, det er din sønn;


verse #27

derefter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem til sig.


verse #28

Derefter, da Jesus visste at nu var alt fullbragt, forat Skriften skulde opfylles, sier han: Jeg tørster.


verse #29

Der stod et kar fullt av eddik; de satte da en svamp full av eddik på en isop-stilk og holdt den op til hans munn.


verse #30

Da nu Jesus hadde fått eddiken, sa han: Det er fullbragt. Og han bøide sitt hode og opgav sin ånd.


verse #31

Det var beredelses-dagen; forat nu legemene ikke skulde bli hengende på korset sabbaten over - for denne sabbatsdag var stor - bad jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt sønder og legemene tatt ned.


verse #32

Stridsmennene kom da og brøt benene på den første og på den andre som var korsfestet sammen med ham;


verse #33

men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben,


verse #34

men en av stridsmennene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.


verse #35

Og den som har sett det, har vidnet om det, og hans vidnesbyrd er sant, og han vet at han sier sant, forat også I skal tro.


verse #36

For dette skjedde forat Skriften skulde opfylles: Intet ben skal brytes på ham.


verse #37

Og atter sier et annet skriftord: De skal se på ham som de har gjennemstunget.


verse #38

Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler, dog lønnlig, av frykt for jødene, bad derefter Pilatus at han måtte ta Jesu legeme ned; og Pilatus gav ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned.


verse #39

Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til ham om natten, og han hadde med sig en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund.


verse #40

De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med de velluktende urter, således som det er skikk hos jødene ved jordeferd.


verse #41

Men på det sted hvor Jesus blev korsfestet, var det en have, og i haven en ny grav, som aldri nogen var blitt lagt i;


verse #42

der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelses-dag; for graven var nær ved.

Chapters:


Books