2 Mosebok

chapter 40


Chapters:


verse #1

Og Herren talte til Moses og sa:


verse #2

I den første måned, på den første dag i måneden, skal du reise tabernaklet, sammenkomstens telt.


verse #3

Der skal du sette vidnesbyrdets ark og dekke for arken med forhenget.


verse #4

Så skal du sette inn bordet, og på det skal du legge alt som skal ligge på det; og du skal bære inn lysestaken og sette op lampene på den.


verse #5

Og du skal sette det gullklædde røkoffer-alter foran vidnesbyrdets ark og henge op teppet for inngangen til tabernaklet.


verse #6

Brennoffer-alteret skal du sette foran inngangen til tabernaklet, sammenkomstens telt.


verse #7

Og tvettekaret skal du sette mellem sammenkomstens telt og alteret og ha vann i det.


verse #8

Og så skal du sette op forgården rundt omkring og henge op teppet for porten til forgården.


verse #9

Derefter skal du ta salvingsoljen og salve tabernaklet og alt som er i det, og du skal hellige tabernaklet og alt som hører det til, så det blir hellig.


verse #10

Og du skal salve brennofferalteret og alt som hører det til, og du skal hellige alteret, og alteret skal være høihellig.


verse #11

Og du skal salve tvettekaret og dets fotstykke og hellige det.


verse #12

Så skal du føre Aron og hans sønner frem til inngangen til sammenkomstens telt Og tvette dem med vann.


verse #13

Og du skal klæ Aron i de hellige klær og salve ham og hellige ham, og så skal han tjene mig som prest.


verse #14

Og hans sønner skal du også føre frem og klæ dem i underkjortlene.


verse #15

Og du skal salve dem, likesom du salvet deres far, og så skal de tjene mig som prester; og denne salving skal gi dem retten til prestedømmet for evig tid, slekt efter slekt.


verse #16

Og Moses gjorde så; han gjorde i ett og alt således som Herren befalte ham.


verse #17

I den første måned i det annet år, på den første dag i måneden, var det tabernaklet blev reist.


verse #18

Da reiste Moses tabernaklet: Han satte ned fotstykkene og stilte op plankene, la tverrstengene inn og reiste stolpene.


verse #19

Så bredte han ut dekket over tabernaklet og la varetaket ovenpå, således som Herren hadde befalt Moses.


verse #20

Derefter tok han og la vidnesbyrdet i arken og satte stengene i og satte nådestolen ovenpå arken.


verse #21

Og arken satte han inn i tabernaklet og hengte op det dekkende forheng foran vidnesbyrdets ark, således som Herren hadde befalt Moses.


verse #22

Så satte han bordet i sammenkomstens telt ved den nordre vegg av tabernaklet utenfor forhenget


verse #23

og la brødene i rad på det for Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt Moses


verse #24

Lysestaken satte han i sammenkomstens telt midt imot bordet ved den søndre vegg av tabernaklet


verse #25

og satte op lampene for Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt Moses


verse #26

Så satte han det gullklædde alter i sammenkomstens telt foran forhenget


verse #27

og brente velluktende røkelse på det, således som Herren hadde befalt Moses


verse #28

Derefter hengte han op teppet for inngangen til tabernaklet.


verse #29

Brennoffer-alteret satte han ved inngangen til tabernaklet, sammenkomstens telt, og ofret brennoffer og matoffer på det, således som Herren hadde befalt Moses


verse #30

Tvettekaret satte han mellem sammenkomstens telt og alteret og hadde vann i det til å tvette sig med.


verse #31

Og Moses og Aron og hans sønner tvettet sine hender og sine føtter i det.


verse #32

Når de gikk inn i sammenkomstens telt, og når de trådte nær til alteret, tvettet de sig, således som Herren hadde befalt Moses.


verse #33

Så reiste han op forgården omkring tabernaklet og alteret og hengte op teppet for porten til forgården. Således fullendte Moses verket.


verse #34

Da dekket skyen sammenkomstens telt, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.


verse #35

Og Moses kunde ikke gå inn i sammenkomstens telt fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.


verse #36

Og når skyen løftet sig fra tabernaklet, brøt Israels barn op; så gjorde de på alle sine tog.


verse #37

Men når skyen ikke løftet sig, brøt de ikke op, men ventet til den dag den atter løftet sig.


verse #38

For Herrens sky lå over tabernaklet om dagen, og om natten lyste den som ild, for alle Israels barns øine på alle deres tog.

Chapters:


Books