Første Krønikebok

chapter 16


Chapters:


verse #1

Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.


verse #2

Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.


verse #3

Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake.


verse #4

Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:


verse #5

Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je'iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je'iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene


verse #6

og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.


verse #7

Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:


verse #8

Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!


verse #9

Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!


verse #10

Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!


verse #11

Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!


verse #12

Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,


verse #13

I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!


verse #14

Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.


verse #15

Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,


verse #16

den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!


verse #17

Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,


verse #18

idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd,


verse #19

da I var en liten flokk, få og fremmede der.


verse #20

Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk.


verse #21

Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:


verse #22

Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!


verse #23

Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!


verse #24

Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!


verse #25

For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder.


verse #26

For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.


verse #27

Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.


verse #28

Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!


verse #29

Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse!


verse #30

Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke.


verse #31

Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge.


verse #32

Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den!


verse #33

Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden.


verse #34

Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.


verse #35

Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!


verse #36

Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.


verse #37

Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag,


verse #38

og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere.


verse #39

Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon.


verse #40

forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel,


verse #41

og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig,


verse #42

og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere.


verse #43

Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.

Chapters:


Books