Romerne

Chapters:

1 2 3 4 5 6 …   ⇤ ← 2 → ⇥

verse #1

Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;

verse #2

men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.

verse #3

Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?

verse #4

Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?

verse #5

Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,

verse #6

han som skal betale enhver efter hans gjerninger:

verse #7

dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv,

verse #8

men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.

verse #9

Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;

verse #10

men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.

verse #11

For Gud gjør ikke forskjell på folk:

verse #12

alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;

verse #13

for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.

verse #14

For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;

verse #15

de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -

verse #16

på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.

verse #17

Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud

verse #18

og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,

verse #19

og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,

verse #20

en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:

verse #21

du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?

verse #22

du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?

verse #23

Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!

verse #24

For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.

verse #25

For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.

verse #26

Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?

verse #27

Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.

verse #28

For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;

verse #29

men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.

Chapters:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16