Jakobs

Chapters:

1 2 3 4 5

verse #1

Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.

verse #2

Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,

verse #3

da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;

verse #4

men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.

verse #5

Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.

verse #6

Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.

verse #7

For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,

verse #8

slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.

verse #9

Men den ringe bror rose sig av sin høihet,

verse #10

og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;

verse #11

solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.

verse #12

Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.

verse #13

Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.

verse #14

Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;

verse #15

derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.

verse #16

Far ikke vill, mine elskede brødre!

verse #17

All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.

verse #18

Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.

verse #19

I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;

verse #20

for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.

verse #21

Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!

verse #22

Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.

verse #23

For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:

verse #24

han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.

verse #25

Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.

verse #26

Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.

verse #27

En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.

Chapters:

1 2 3 4 5