Galaterne

Chapters:

1 2 3 4 5 6

verse #1

I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet?

verse #2

Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse?

verse #3

Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød?

verse #4

Så meget har I oplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves.

verse #5

Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse?

verse #6

Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet.

verse #7

Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn.

verse #8

Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes.

verse #9

Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham.

verse #10

For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det!

verse #11

Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve;

verse #12

men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved.

verse #13

Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre -

verse #14

forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt.

verse #15

Brødre! jeg taler på menneskelig vis. Selv en menneskelig pakt vil ingen gjøre til intet eller legge noget til efterat den er stadfestet.

verse #16

Nu blev løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus.

verse #17

Dette er da min mening: En pakt som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti år efter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet.

verse #18

For får en arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte; men Gud har gitt Abraham den ved løfte.

verse #19

Hvad skulde da loven til? Den blev lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt - gitt ved engler, ved en mellemmanns hånd;

verse #20

men en mellemmann er ikke bare for én; men Gud er én.

verse #21

Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt nogen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven;

verse #22

men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror.

verse #23

Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares.

verse #24

Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro;

verse #25

men efterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren;

verse #26

alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus;

verse #27

for I, så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus.

verse #28

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus.

verse #29

Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger efter løfte.

Chapters:

1 2 3 4 5 6