chapter 2
Dette var de menn fra landskapet Juda* som drog hjem fra fangenskapet i det fremmede land - de som kongen i Babel Nebukadnesar hadde bortført til Babel, og som nu vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by, # <* d.e. Judas rike, som dengang var et landskap i det persiske rike, ESR 5, 8. NEH 11, 3.>
de som fulgte med Serubabel, Josva, Nehemias, Seraja, Re'elaja, Mordekai, Bilsan, Mispar, Bigvai, Rehum og Ba'ana. - Dette var tallet på mennene av Israels folk:
Paros' barn, to tusen et hundre og to og sytti;
Sefatjas barn, tre hundre og to og sytti;
Arahs barn, syv hundre og fem og sytti;
Pahat-Moabs barn av Josvas og Joabs efterkommere, to tusen åtte hundre og tolv;
Elams barn, tusen to hundre og fire og femti;
Sattus barn, ni hundre og fem og firti;
Sakkais barn, syv hundre og seksti;
Banis barn, seks hundre og to og firti;
Bebais barn, seks hundre og tre og tyve;
Asgads barn, tusen to hundre og to og tyve;
Adonikams barn, seks hundre og seks og seksti;
Bigvais barn, to tusen og seks og femti;
Adins barn, fire hundre og fire og femti;
Aters barn av Esekias' ætt, åtte og nitti;
Besais barn, tre hundre og tre og tyve;
Joras barn, hundre og tolv;
Hasums barn, to hundre og tre og tyve;
Gibbars barn, fem og nitti;
Betlehems barn, hundre og tre og tyve; # <* d.e. folk fra Betlehem.>
Netofas menn, seks og femti;
Anatots menn, hundre og åtte og tyve;
Asmavets barn, to og firti;
Kirjat-Arims, Kefiras og Be'erots barn, syv hundre og tre og firti;
Ramas og Gebas barn, seks hundre og en og tyve;
Mikmas' menn, hundre og to og tyve;
Betels og Ais menn, to hundre og tre og tyve;
Nebos barn, to og femti;
Magbis' barn, hundre og seks og femti;
den annen Elams* barn, tusen to hundre og fire og femti; # <* ESR 2, 7.>
Harims barn, tre hundre og tyve;
Lods, Hadids og Onos barn, syv hundre og fem og tyve;
Jerikos barn, tre hundre og fem og firti;
Sena'as barn, tre tusen og seks hundre og tretti.
Av prestene: Jedajas barn av Josvas hus, ni hundre og tre og sytti;
Immers barn, tusen og to og femti;
Pashurs barn, tusen to hundre og syv og firti;
Harims barn, tusen og sytten.
Av levittene: Josvas og Kadmiels barn av Hodavjas efterkommere, fire og sytti.
Av sangerne: Asafs barn, hundre og åtte og tyve.
Av dørvokternes barn: Sallums barn, Aters barn, Talmons barn, Akkubs barn, Hatitas barn, Sobais barn - i alt hundre og ni og tretti.
Av tempeltjenerne: Sihas barn, Hasufas barn, Tabbaots barn,
Keros' barn, Siahas barn, Padons barn,
Lebanas barn, Hagabas barn, Akkubs barn,
Hagabs barn, Samlais barn, Hanans barn,
Giddels barn, Gahars barn, Reajas barn,
Resins barn, Nekodas barn, Gassams barn,
Ussas barn, Paseahs barn, Besais barn,
Asnas barn, Me'unims barn, Nefisims barn,
Bakbuks barn, Hakufas barn, Harhurs barn,
Basluts barn, Mehidas barn, Harsas barn,
Barkos' barn, Siseras barn, Tamahs barn,
Nesiahs barn, Hatifas barn.
Av Salomos tjeneres barn: Sotais barn, Hassoferets barn, Perudas barn,
Ja'alas barn, Darkons barn, Giddels barn,
Sefatjas barn, Hattils barn, Pokeret-Hasseba'ims barn, Amis barn.
Alle tempeltjenerne og Salomos tjeneres barn var tilsammen tre hundre og to og nitti.
Og dette var de som drog hjem fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addan og Immer, men ikke kunde opgi sin familie og sin ætt, eller om de var av Israel:
Delajas barn, Tobias' barn, Nekodas barn, seks hundre og to og femti,
og av prestenes barn: Habajas barn, Hakkos' barn, Barsillais barn, han som hadde tatt en av gileaditten Barsillais døtre til hustru og var blitt opkalt efter dem.
Disse lette efter sine ættelister, men de fantes ingensteds opskrevet; de blev da utelukket fra prestedømmet som uverdige dertil,
og stattholderen* sa til dem at de ikke skulde ete av det høihellige, før det fremstod en prest med urim og tummim. # <* Serubabel.> # <** 2MO 28, 30.>
Hele menigheten var i alt to og firti tusen tre hundre og seksti
foruten deres tjenere og tjenestepiker, som var syv tusen tre hundre og syv og tretti. De hadde også med sig to hundre sangere og sangerinner.
De hadde syv hundre og seks og tretti hester, to hundre og fem og firti mulesler,
fire hundre og fem og tretti kameler og seks tusen syv hundre og tyve asener.
Nogen av familiehodene gav, da de kom til Herrens hus i Jerusalem, frivillige gaver til Guds hus, så det kunde gjenreises på sitt gamle sted;
efter sin evne gav de til arbeidskassen: en og seksti tusen dariker* i gull og fem tusen miner i sølv; dessuten hundre prestekjortler. # <* en persisk mynt.>
Både prestene og levittene og nogen av det menige folk og sangerne og dørvokterne og tempeltjenerne bosatte sig i sine byer, og hele Israel ellers bodde i sine byer.