Esekiel

chapter 19


Chapters:


verse #1

Og du, stem i en klagesang over Israels fyrster


verse #2

og si: Hvad er din mor? En løvinne. Mellem løver hvilte hun; blandt unge løver opfødde hun sine unger.


verse #3

Og hun opfostret en av sine unger; han blev en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker. # <* Joakas.>


verse #4

Men hedningefolk fikk høre om ham; i deres grav blev han fanget, og de førte ham med neseringer til Egyptens land.


verse #5

Da hun så at hun hadde ventet forgjeves, at hennes håp var gått til grunne, tok hun en annen av sine unger* og gjorde ham til en ung løve. # <* Jojakin.>


verse #6

Han gikk omkring blandt løver; han blev en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker.


verse #7

Han voldtok deres enker og ødela deres byer, og landet og alt det der var, blev forferdet ved lyden av hans brøl.


verse #8

Da satte folkene fra landskapene rundt omkring sitt garn op imot ham og spente det ut over ham; han blev fanget i den grav de hadde gravd.


verse #9

Så satte de ham med krok i nesen i et bur og førte ham til kongen i Babel; der satte de ham i en fast borg, forat hans røst ikke mere skulde høres på Israels fjell.


verse #10

Mens du levde i ro, var din mor som et vintre plantet ved vann; fruktbart og fullt av grener var det, fordi det hadde meget vann.


verse #11

Og det fikk sterke grener, tjenlige til herskerspir, og hevet sig høit op mellem skyene, og det falt i øinene ved sin høide og sine mange ranker.


verse #12

Da blev det rykket op i harme og kastet til jorden, og østenvinden tørket bort dets frukt; dets sterke grener blev revet av og tørket bort; ild fortærte dem.


verse #13

Og nu er det plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.


verse #14

Og det gikk ut ild fra dets kvistede gren; den fortærte dets frukt, og det er ikke mere nogen sterk gren på det til herskerspir. Dette er en klagesang, og til en klagesang skal det bli. # <* d.e. fra Sedekias; ESK 17, 13 fg.>

Chapters:


Books