Efeserne

Chapters:

1 2 3 4 5 6

verse #1

Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,

verse #2

med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,

verse #3

idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

verse #4

Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;

verse #5

én Herre, én tro, én dåp,

verse #6

én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.

verse #7

Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.

verse #8

Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.

verse #9

Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?

verse #10

Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.

verse #11

Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,

verse #12

forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,

verse #13

inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,

verse #14

forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,

verse #15

men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,

verse #16

av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.

verse #17

Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,

verse #18

formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,

verse #19

de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.

verse #20

Men I har ikke lært Kristus således å kjenne,

verse #21

om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus,

verse #22

at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster,

verse #23

men fornyes i eders sinns ånd

verse #24

og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.

verse #25

Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer!

verse #26

Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede,

verse #27

og gi ikke djevelen rum!

verse #28

Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger.

verse #29

Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;

verse #30

og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!

verse #31

Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap;

verse #32

men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!

Chapters:

1 2 3 4 5 6