Matteus
capítulo 9
verso 1
Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by.
verso 2
Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt.
verso 3
Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud.
verso 4
Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter?
verso 5
For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?
verso 6
Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
verso 7
Og han stod op og gikk hjem til sitt hus.
verso 8
Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.
verso 9
Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.
verso 10
Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.
verso 11
Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere?
verso 12
Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt.
verso 13
Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.
verso 14
Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke?
verso 15
Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.
verso 16
Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre.
verso 17
Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.
verso 18
Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.
verso 19
Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med.
verso 20
Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon;
verso 21
for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet.
verso 22
Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund.
verso 23
Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem:
verso 24
Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut.
verso 25
Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op.
verso 26
Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.
verso 27
Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn!
verso 28
Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre!
verso 29
Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro!
verso 30
Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det!
verso 31
Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring.
verso 32
Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt.
verso 33
Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel.
verso 34
Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
verso 35
Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet.
verso 36
Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.
verso 37
Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få;
verso 38
bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
Libros
